PLS Virkemåte



En kort beskrivelse av hvordan en PLS virker.

En pls er på mange måter en liten datamaskin, på samme måten som det at en PC er det.

Figur 1 - Typisk oppbygging av en PLS.

PLS'er finnes i dag i veldig mange foskjellige typer og utførelser. Man kan kjøpe enkle PLS'er som kun kan erstatte noen
releer, til rundt en tusenlapp, eller man kan kjøpe svært omfattende og kompliserte PLS løsninger, som kan brukes til å styre
og regulere alle typer automasjonsoppgaver.

Det norske navnet PLS er egentlig litt missvisende. Det står for "programmerbar logisk styring". Dagens PLS'er kan også brukes
til veldig mye mer, for eksempel komplekse automasjonsoppgaver, regulering og instrumentering. På engelsk så kaller man
enheten for en PLC, eller en "programmable logical controller". "Controller" er et mye bredere begrep, som dekker mye mer.

PLS'en er en liten generell datamaskin som kan brukes til automasjonsoppgaver. Likt med en PC så inneholder den en prosessor
og ram minne som danner basis for all programutførelsen. En PC lagrer alle sine programmer på en harddisk. En pls har vanligvis
et elektronisk minne som tar seg av samme jobben. Likt med en PC så har også PLS'en et operativsystem, og det er mulig å
programmere den til forskjellige oppgaver, ved hjelp av programmer som vi kan lage selv.

Ulikt med en PC så inneholder ikke PLS'en skjerm og tastatur. Den inneholder i stedet elektriske innganger og utganger. Den
kommuniserer således med det automatiserte systemet ved hjelp av elektriske signaler, og ikke ved hjelp av skjerm og tastatur.

Her er en link til en engelskspråklig artikkel på Wikipedia om PLS eller PLC som det heter på engelsk: Programmable logical controller.

Inngangen til PLS'en inneholder typisk såkalte "optocouplere". Oppgaven til optocouplene er å beskytte elektronikken inne i
PLS'en mot de spenningene som kommer inn på inngangene. Når det kommer et elektrisk signal inn på PLS'en, så blir dette
omdannet til et lyssignal, som blir sendt videre til en fototransistor. Fototransistoren kommuniserer så signalet vidre inn i
PLS'en sin elektronikk. Her er en engelspråklig artikkel på Wikipedia om optocouplere.

Utgangene på mindre PLS'er inneholder typisk releutganger. Releutgangene gir også en god beskyttelse for PLS'ens invendige
elektronikk og de gir en høy grad av frihet med hensyn til hvilke styringsoppgaver vi vil bruke PLS'en til, hvilke spenninger som skal
"gå gjennom" eller belaste utgangene, osv.

Her har vi en link til en intern side som beskriver hvordan et rele fungerer. Releets virkemåte.
(Men for et utgangsrele på en PLS så er det jo bare snakk om en enkelt NO kontakt.)

Selve programmutførelsen på en PLS kan vi betrakte som en stadig repiterende sløyfe.



Figur 2 - en typisk programloop for utførelse av et PLS program.

Det forhold at pls programmet eller PLS programmene kjører i en slik loop, kan faktisk ha en del å si for rekkefølgen
for hvordan en del praktiske hendelser skjer ved store koplekse programmer, slik at vi må ta høyde for dette. På
store komplekse PLS'er så er det også mulig å lage flere slike program looper, slik at vi kan få bedre kontroll på
prioriteringen og utførelsen av ulike oppgaver.

Det er også en problemstilling for store komplekse PLS løsninger at den tiden det tar å kjøre sløyfen går opp,
slik at for eksempel reguleringsoppgaver kan kjøre noe langsommere. En typisk loop tid ved litt større
prosessor belastning kan for eksempel være 0.2 sekunder eller mer. Da kan det for eksempel være mulig
å se at analoge utgangsverdier som skulle hatt en helt glatt signaløkning i stedet kommer i små "trappetrinn."



Comments