Damvokterens sønner.

NOTE: Denne historien baserer seg på en historie fra bok som jeg leste for flere år siden. Jeg husker ikke hvilken
eller når, men en eller annen bok var det. Gjenfortellingen er sannsynligvis ganske fri.


www.elektrofag.info


Det var en gang
en innsjø som lå oppe i fjellene og som het Storevann.
 
Nede i dalen under så lå det en landsby som het Vannby.
 
Kommunestyret i Vannby hadde bestemt at de skulle bygge en brusfabrikk, Vannby Brusfafrikk, fordi de hadde så
god tilgang på rent og klart vann som var lagt ned i rør fra Storevann.



Figur 1 - Storevann reservoar med målepinne.


I denne forbindelse så hadde de ansatt Hr Ole R. Olsen som damvokter for å passe på vannstanden i Storevann.

Ole R Olsen hadde også tre sønner. Han tenkte mye på sine sønner, og aller helst så ville han at disse med tid og stunder
kunne gå inn i regulatoryrket, likt med han selv, slik at disse også en gang i framtiden kanskje kunne komme til å regulere sin
egen dam.

De tre sønnene hadde imidlertid helt forskjellig personlighet og måte å være på.

Per var en meget nøyaktig og pliktoppfyllende person. Hvis han ikke skulle blitt regulator, så kunne han sikkert blitt revisor.
Per var en personlighet preget av proporsjonalitet, det var alltid et samsvar mellom det han skulle ha gjort, og det han faktisk
gjorde.

Ivar var en annen type. Han var langsom til å komme i gang med det aller meste. Skjelden sto han opp før klokken 10:00.
På den annen side, det var ingen som var så nøyaktig til oppgavene som Ivar når han først kom i gang med noe. Ivar var
i virkeligheten en integrator.

Daniel på den annen side, han var helt annerledes. Han spratt opp av sengen når vekkerklokken ringte, og eller så hadde han
en tendens til kanskje å overreagere på det aller meste. Daneil var en derivator, det vi si at han reagerte voldsomt på endringer,
men når endringene hadde stabilisert seg, så glemte han vekk det aller meste.

Damvokteren tenkte nøye over saken, og han fant ut at ved å sette sammen de tre sønnene til et reguleringsteam, så
fant han ut at han i bunn go grunn kunne få til den aller beste reguleringen.

Det han så gjorde var å montere opp tre stykker reguleringsventiler ved siden av hverandre, men han lot hver av sønnene få
ansvaret for hver av dem.



Damvokteren, sier så til sine sønner: Til sammen så er vi nå i stand til å gjøre jobben til en PID regulator. Jeg tar meg av
komparator funksjonen, eller sammenlikningen, du Per tar deg av proporsjonalfunksjonen, du Ivar tar deg av integratorfunksjonen
og du Daniel, tar deg av derivatorfunksjonen.

NOTE: Dette er et eventyr. I virkelighetens verden så er det ingen som setter opp tre separate reguleringsventiler for å ta seg av P, I og D
funksjonen. Prinsippet er kanskje riktig nok, men man bruker bare en felles reguleringsventil.

Så skjer det at ordføreren fra Vannby ringer. Ole R Olsen tar telefonen. Ordføreren opplyser at kommunetsyret har sett på værmeldingen
og at de nå har vedtatt en ny skal-verdi for vannstanden i Storevann. Den nye skal-verdien er nå på 11 meter sier ordføreren. Javell, 11 meter skal
bli sier damvokteren og legger på røret.

Damvokteren ser så over til målepinnen plassert midt ute i Storevann, og han ser at den indikerer en vannsatnd på 14 meter.

Damvokteren sier så til sine sønner: Hør her, Per, Ivar og Daniel, vi har et reguleringsavvik på 14 minus 11, det blir 3 meter for stor hoyde.

Før noen andre rekker å reagere så spretter Daniel opp og åpner sin ventil til fullt åpen.

Per regner ut i fra sin nøyaktige natur, at hvis det det er et reguleringsavvik på 3 meter, da skal jeg stille tre og en halv omdreining på mitt
ventilratt. Han gjør så dette.

Ivar er opptatt med å se på TV og spise potetgull, så han reagerer ikke i det hele tatt.

Sent ut på kvelden så kommer damvokteren bortom ventilhuset med de tre ventilene, og nå er det Ivar som sitter alene og kjører sin ventil.

Sitter du her alene, sier damvokteren. Ja, sier Ivar. Daniel, han var jo bare med de første minuttene, og så stengte han ventilen sin og gikk.
Per var med ganske lenge, men til sist så satte han sin ventil i en bestemt stilling, og så gikk han også. Nå er det bare meg, integratoren
som sitter og finjusterer vannstanden ut over natten, og jeg ser at jeg nå bare mangler 8 cm på å treffe helt riktig, og på å få vekk hele det
stasjonære reguleringsavviket.

Ja sier damvokteren, du er en treging til å komme i gang med det meste, men den eneste som kan få vekk praktisk talt hele det stasjonære
reguleringsavviket
, det er du det, Ivar. Det er godt at vi har en integrator i familien også.


Dansk utgave
 
 
Comments