NEK 400:2010‎ > ‎

NEK400-4-43

NEK 400-4-43 Beskyttelse mot overstrøm. (Sise: 103-119)

 
Denne delnormen inneholder en meget sentral og viktig del av kravene i NEK 400.
 
Begrepet "overstrøm" har to forskjellige betydninger i forhold til den praktiske virkelighet.
 
"Overstrøm" kan godt sies å være synonymt med begrepet "overbelastning", eller med andre ord at det går for mye strøm,
eller for mange ampere i kretsen.
 
Måten denne overbelastningen kan skje på, kan imidlertid være helt forskjellig.
 
Den ene måten er at for eksempel en automatsikring med en nominell utløserstrøm på 10 Ampere blir overbelastet med for
eksempel 12 eller 14 Ampere over tid. (I mange tilfeller så vil en automatisikring faktisk tåle dette uten å løse ut.)
 
Dette kan for eksempel rent praktisk skje ved at man kopler en ekstra varmeovn til en stikkontakt.)
 
Den anen måte som en overbelastning kan skje er ved at det skjer en kortslutning, som et overslag mellom to faseledere.
 
Dette kan gi en kortslutningsstrøm på opp til flere tusen ampere. I et slikt tilfelle så er det meget viktig at vernet eller automatsikringen
løser ut i løpet av brødelen av et sekund, slik at det ikke slipper gjennom så mye energi at dette rekker å varme opp eller ødelegge
de kablene og de komponentene som automatsikringen skal beskytte. Det er således meget viktig at kortslutningsvernet er hurtig nok.
 
Det som kan gjøre det litt komplisert å anvende denne delnormen i forhold til den praktiske virkelighet, det er at nomen forholder seg
til en slags "teoretisk virkelighet" uten å ta særlig hensyn til hvordan komponentene vanligvis vil være utformet i forhold til den praktiske
virkelighet.
 
De automatsikringer som vi vanligvis benytter vil til eksempel vanligvis være kombinerte vern som inneholder et overbelastningsvern
og et kortslutningsvern, mer eller mindre koplet i serie. Overbelastningsvernet i automatsikringen er ofte bygget opp omkring en 
bimetalløsning, som utløser i forhold til oppvarming, mens kortslutningsdelen av automatsikringen ofte et bygget opp rundt et
elektromagnetisk prinsipp.
 
Vern leveres typisk av type A, B, C, D og F. Dette sier normen lite om.
 
Et viktig prinsipp ved valg av vern er at vernet må være i stand til å gi den nædvendige grad av beskyttelse i forholod til kabelens
"strømføringsevne", det vi si at ingen kabel må bli utstt for en større strømgjennomgang enn det den er dimensjonert for å kunne
tåle.
 
I punkt 432.1 på side 104 i normen så står beskrevet prinsippene for kombinerte vern.
 
I punkt 433.1 så kan man lese viktige prinsipper for koordinering mellom ledere og overbelastningsvern. (Slik at man kan sikre at lederne 
er tilstrekkelig beskyttet slik at de ikke blir utsatt for overstrøm, eller med andre ord overbelastning.)
 
I punkt 434.5, side 109 i normen så står det beskrevet en del krav til kortslutningsvernets egenskaper.

Det er (selvfølgelig) et viktig prinsipp at ethvert vern skal være i stand til å utløse de overstrømmer de kan ble utsatt for i forbindelse
med kortslutning. Det skal for eksempel ikke være en risiko for at vernet brenner fast, slik at det ikke er i stand til å løse ut.
 
En annen viktig praktisk problemstilling ved valg av vern, det er  det som har med "selektivitet" å gjøre.
 
For å illustrere dette med et eksempel: Hvis vi henter en elektrisk kurs fra en sentral elektrotavle gjennom en 10 Ampere automatsikring,
og så setter opp en ny 10 Ampere sikring som lokal beskyttelse, så vil en overbelastning medføre en situasjon der både den sentralt 
plasserte automatsikringen tripper, samtidig med den lokalt plassere automatsikringen. Dette ønsker vi ikke.
 
Vi forsøker derfor å bygge opp det elektriske anlegget ved valg av sikringstyper og amperestørrelser, slik at det bare er den lokale
automatsikringen som tripper. Dette prinsippet kaller man "selektivitet".
 
NEK 400 inneholder så langt ikke krav til selektivitet. Dette, dvs at det ikke finnes formelle krav til "selektrivitet" står beskrevet i en annen
delnorm NEK 400-5-53:2006, på side 238 i normen.  
 
Når det ellers gjelder praktiske løsninger for koordinering av elektrisk utstyr, kabling og vern så anbefales Just Erik Ormbostad sin
bok "FEL Montørhåndboka". (ISBN 978-82-7345-533-8 )
 
Med referanse til Jens Ombostad sin bok, så henvises til kapittel 5.4 Overbelastningsbeskyttelse, side 106-124.
 
Det finnes noen gode beregningseksempler for overbelastningsbeskyttelse, se side 112-124.
 
Videre, med referanse til Just Erik Ormbostad sin bok, så finnes det også et kapittel 5.6 om kortslutningsbeskyttelse, se side 130-149.
 
Også her, fra side 133, så er det utarbeidet noen gode eksempler, der man blandt annet tar hensyn til vernenes (automatsikringenes) 
praktiske egenskaper. 


Revisjon NEK 400:2006-2010: Noe nytt. Se side 104. Nye informative tillegg 43B og 43C fra side 116-119.
 



 
 
 
 
 
 
 
 
.
 
 
 
 
Comments