Elektroteknikk‎ > ‎

30 Feilsøking

Feilsøking av elektriske kretser.

En ganske vanlig situasjon man kommer ut for det er at man skal feilsøke et elektrisk system for feil ved 
hjelp av et universalinstrument. Det vil da gå et skille mellom to typiske måter å arbeide på, med spenning 
på anlegget, eller uten spenning på anlegget.

Et eksempel på en elektrisk oppkopling.

Et aparat A får inn en drivspenning på venstre side. Denne drivspenningen er på 230 V AC.
På høyre side henter man for eksempel ut en AC eller DC spenning på 12 eller 24 Volt.

Mellom de to apparatene er det plassert en enpolt bryter. 

Aparat B mottar drivspenning på venstre side. Denne drivspenningen kan for eksempel være 12 eller 24 Volt, 
AC eller DC.



Figur 1 - Oppkobling av apparater.



Feilsøking med spenning på anlegget.

Først så tenker vi at vi skal feilsøke med spenning på anlegget. Med spenning på anlegget så vil vi vanligvis 
stille inn universalinstrumentet til å måle likespenning eller vekselspenning, alt etter hva slags spenning som 
er på anlegget. Instrumentet skal da stilles inn på en riktig type spenning.




Figur 2 - Måling med voltmeter med spenning på anlegget.

Figuren over viser hvordan man man måle og feilsøke med voltmeter, med spenning på anlegget.

Hvis anlegget mottar drivspenning så skal instrumentet til venstre vise 230 V AC. Hvis det viser noe annet
eller typisk 0 Volt, da dreier det seg om en feil ved strømforsyningen.

Hvis apparat A fungerer og det mottar drivspenning, så skal det gi for eksempel 24 V DC ut. Hvis det gir
0 Volt eller en annen verdi en den som er riktig, da er det en feil ved apparat A.

Når vi slår på bryteren mellom 5 og 6, så skal, hvis tingene fungerer riktig, det midterste instrumentet fortsatt
vise 24 Volt, og instrumentet til høyre skal også vise 24 Volt. Hvis det viser seg at begge instrumentene viser
en verdi som er lavere enn 24 Volt, da kan feilen enten ligge hos apparat A eller hos apparat B. (Ved at
apparat B trekker mer enn det som apparat A kan levere.


Feilsøking uten spenning på anlegget.

Hvis vi skal feilsøke uten at det er spenning på anlegget, så stiller vi typisk inn universalinstrumentet til å 
virke som et Ohm meter.

NOTE: Det er meget viktig at vi ikke kopler et Ohm meter, eller et universalinstrument som er stilt inn til
å fungere som et Ohmmeter opp mot en krets med spenning på, da dette kan ødelegge instrumentet.





Figur 2 - Feilsøking med Ohm meter, uten spenning på anlegget.

Her kan vi måle inngangsresistansen til apparat A. Hvis denne er 0 Ohm, da har apparat A typisk en
kortslutning i inngangen. Hvis målingen gir "uendelig" som måleresultat så kan det være et brudd
i inngangen. En "normal" indikasjon på at alt er i orden, kan for eksempel være en ingangsresistans
på for eksempel 5.000 Ohm.

Tilsvarende så kan vi også måle utgangen på apparat A og inngangen på apparat B for brudd
eller kortslutning, eller en indikasjon på at alt er i orden.

Hvis vi kobler fra det ene instrumentet i midten og lukke bryteren. Vi skal da lese en resistans som
er ca den halve av de resultatene vi leste før, ved at de apparatene belaster apparatet i parallell.
(Et ohm-meter har en innebygget spenningskilde som blir belastet ved måling.)

Vi kan også kontrollere om bryteren fungerer slik som den skal ved hjelp av et Ohm-meter.





Figur 4 - Feilsøking av bryter ved hjelp av Ohm-meter
     
Når vi måler med Ohm-meter slik som vist så skal Ohm-metret vise resistansen for utgangen av
apparat A og inngangen på apparat B koblet i serie. Når man lukker bryteren så skal instrumentet
vise 0 Ohm. Hvis det ikke skjer noen endring så er bryteren defekt.

Det er også mulig å feilsøke bryteren med spenning på anlegget og med voltmeter på tilsvarende
måte. Hvis bryteren virker slik som den skal så skal man i dette tilfellet lese 24 V på instrumentet,
med bryteren "av" og 0 V når byteren er "på".




Redigeres inn senere: Feilsøking av utmonert bryter og feilsøking av rele.


 



Comments