En beskrivelse av enfasemotorens virkemåte. Enfasemotoren er i likhet med trefase asynkronmotoren en svært mye brukt motortype. Også denne motoren har en meget enkel og robust konstruksjon som medfører en høy grad av pålitelighet. Enfasemotoren består av en stator og en rotor, en aksling og en opplagring pluss også en kondensator. Prinsippet for enfasemotorens virkemåte:  Figur 1 - Enfasemotorens virkemåte. Virkemåten er i virkeligheten ganske lik en trefase asynkronmotor, men enfasemotoren kan som navnet tilsier gå på en en eller tofase spenning. Rotoren kan likt med en tre fase asynkron motor være en kortslutningrotor. Da motoren bare får vekselspenning med en fase inn som drivspenning, så har den i utgangspunktet ikke noe roterende statorfelt, likt med tre fase motoren. Ved å kople inn en kondensator i serie med den ene feltviklingen så oppnås et tilnærmet roterende magnetfelt, som for eksempel kan brukes til å trekke en korslutningsrotor. Motortypen er enkel, robust og billig og den brukes mye til mindre effektklasser, til elektrisk aparatur, som vifter, støvsugere, kjøleskap, mindre varmepumper, osv. Virkningsgraden er ikke like godt som for trefase asynkron motoren, men en meget enkel og robust konstruksjon, i kombinasjon med et enkelt elektrisk anlegg, gjør at motoren er svært mye brukt innfor forholdsvis mindre effektklasser. Filmen over viser hvordan enfasemotoren er bygget opp invendig. Vi ser at den har en rotor som er ganske lik den vi finner i en trefase kortslutningsmotor. Denne filmen viser med tydelighet hvordan man må bruke en startkondensator for å få en enfasemotor til å starte. (Dette gir et "kunstig roterende" magnetfelt. Vi ser også at dersom vi tar bort startkondensatoren så må vi hjelpe enfasemotoren i gang, og den er også i stand til å rotere begge veier. Uten startkondensator så er den ikke i stand til å starte av seg selv, og motoren blir heller stående å vibrere i 50 Hz feltet, som ikke roterer rundt (uten kondensator), men bare svinger fram og tilbake. |
Elektroteknikk >