Elektronikk‎ > ‎

Potensiometeret

Prinsippet for potensiometeret.


Et slikt finner vi ofte som volumkontroll på en god gammel radio.

Rent teknisk så består potensiometeret av en resistans med en tilkopling i hver ende pluss en flyttbar og bevegelig tilkopling som
befinner seg et sted mellom de to endepunktene.




Figur 1 - prinsippet for potensiometeret.


Det er mulig å hente ut alle spenningsnivåer fra 0 Volt og opp til den tilførte spenning, som er det maksimale spenningsnivå.

Den flyttbare tilkoplingen består vanligvis av en invendig, skjult glidekontakt.


Under følger en liten film som sier noen ord om potensiometret:




Film 1 - Potensiometret


Filmen over beskriver egentlig bare en enkelt type potensiometer nemlig trimpotensiometret.
Dette er en type potensiometre som ofte monteres inne på printkort for å gi mulighet for å justere
elektriske størelser inne på printkortet.

Det finnes mange andre typer potensiometre, for eksempel den typen man bruker for å justere volumet
på en gammel radio.

Potensiometret er egentlig en elektromekanisk komponenet med mekanisk bevelgelige deler. Det er
derfor utsatt for slitasje.

I moderne elektronisk utstyr, så er tendensen at potensiometre for brukerbetjening heller erstattes med
digital elektronikk, da dette medfører at det elektriske utstyret blir mindre utsatt for slitasje.





Film 2 - Potensiometret (2).


Filmen over illustrerer bra. Jeg synes imidlertid den siste delen av den oppleste teksten til filmen
grenser litt opp til å være feil. Det er rett nok at potensiometret kan brukes som en variabel
motstand, der man for eksempel kan hente ut en variabel resistans mellom to av tilkoplings-
punktene. En mer vanlig bruk av potensiometret er imidlertid som spenningsdeler, der man
i realiteten har to motstandssegmenter koplet i serie. Se figuren øvers på websiden.

Ved at man har et motstandssegment, med en tilkopling i hver ende, og en tredje flyttbar
tilkopling så oppnår man i realiteten to motstander koplet i serie, der man kan variere
hvor stor del av motstansbanen som er koplet inn som den øverste seriemotstanden, og
hvor stor del som er koplet inn som den nederste seriemotstanden. På denne måten så
oppnås en trinnløs spenningsdeler, der vi kan hente ut, fra den fulle spenneingen, til 0
spenning bra det midterse tilkoplingspunktet.




www.elektrofag.info




Comments